Vi er flinkere til å sortere søppel, men tviler på at det nytter

afp000543046Hele 93 prosent av befolkningen svarer ja når de blir spurt om de kildesorterer.

– Dette er imponerende og en stor fremgang siden forrige undersøkelse, som ble gjennomført i 2008. Da svarte 86 prosent av befolkningen ja på det samme spørsmålet, sier kommunikasjonssjef Annica Fiedler i Norsk Gjenvinning, som er oppdragsgiver for en landsomfattende spørreundersøkelse som Norstat nylig har foretatt.

Overraskende nok har derimot få tiltro til at det meste av det de kildesorterer, havner der det skal – og gjenoppstår i form av ressurser til nye produkter. Bare 15 prosent tror at så mye som 80–100 prosent av kildesortert avfall blir gjenvunnet. Dette er riktignok en økning siden 2008, da kun tre prosent trodde det samme. Seks av ti tror at over halvparten av det kildesorterte avfallet blir gjenvunnet.

– Myte at avfall ikke gjenvinnes

– Det er mange myter som er ute og går når det gjelder hva som skjer med søppelet etter at det er sortert. Jeg er overrasket over at så mange tror at en forholdsvis liten andel av det som samles inn blir resirkulert, sier konserndirektør Jon Bergan i Norsk Gjenvinning, et konsern som omfatter bedrifter som driver med avfallsinnsamling – og gjenvinning.

– Jeg kan i hvert fall garantere folk at nesten 100 prosent av alt som samles inn av papir, plast og metaller til våre fabrikker blir gjenvunnet. Vi ser på avfall som en råvare på avveie, sier han.

Størst tiltro til papir

Folk har større tro på gjenvinning av papp, papir og plast enn gjenvinning av annet avfall. På topp er papir: 64 prosent tror papirinnsamling har høy miljøgevinst, mens de under 30 har høyest tiltro til papir/drikkekartonggjenvinning.

– Drikkekartong har fått mye oppmerksomhet i kampanjer og i media, men utgjør en forsvinnende liten del av mengden papir som samles inn. Det er på den «brune» siden, altså papp og papir som brukes til emballasje, at de store volumene er, sier Øyvind Furulund, fagekspert på returpapir i Norsk Gjenvinning.

– Returpapir er en viktig eksportartikkel: Total samler vi inn 670.000 tonn papir, 400.000 går til anlegg i utlandet og resten til tre norske anlegg.

Ungdom sterkere i troen

Ungdom skiller seg ut ved å være sterkere i troen på resirkulering: 39 prosent tror at det meste gjenvinnes. Samtidig er de noe dårligere til å kildesortere enn eldre. 87 prosent av de under 30 sier de kildesorterer, mot 92–96 prosent i eldre aldersgrupper. Likevel er dette en stor forbedring siden 2008, hvor bare syv av ti under 30 år oppga at sorterte søppel.

Det er noen geografiske forskjeller i hvor flinke vi oppgir å være til å kildesortere. Sørlandet og Telemark ligger på topp med 96 prosent, mens Oslo og Vestlandet er lavest med 92 prosent. Det varierer også hvor stor tro vi har på den miljømessige gevinsten av gjenvinning av ulikt avfall. Nordlendinger og østlendinger er jevnt over mest positive, mens folk i Midt-Norge er mer skeptiske.

Les hele artikkelen her: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Vi-er-flinkere-til-a-sortere-soppel_-men-tviler-pa-at-det-nytter-7230663.html

Trysil et av Norges fire beste grønne reisemål!

Fire steder i Norge kan smykke seg med det helt nye nasjonale miljømerket  «Bærekraftig reisemål».trysil

Trysil, Lærdal, Vega og Røros har etter flere års forberedelser blitt tildelt merket «Bærekraftig reisemål» i år. For å oppnå merket må reisemålene oppfylle en lang liste med kriterier. Det er blant annet krav til å ivareta natur, kultur og miljø, det skal styrke sosiale verdier og være økonomisk levedyktig.

På Visit Norways nettside blir disse reisemålene nå fremhevet som reisemål som tar hensyn til miljø og lokalsamfunn.

-Først i verden

Norge er først i verden med å innføre en nasjonal merkeordning for reisemål. Trysil har en stor andel internasjonale turister. Stedet har erfaring med at særlig de tyske og nederlandske er svært opptatt av miljø.

Men selv om sortering av husholdningsavfall fremdeles er på planleggingsstadiet i Trysil, har kommunen jobbet mye for å kvalifisere til merket «Bærekraftig reisemål».

– Vi har gjort mye for å bli mer miljøvennlige lenge, men nå har vi fått satt ting i system, og vi får synliggjort det. Dette merket er viktig for merkevarebyggingen vår, sier turistsjef Gudrun Sanaker Lohne.
Hun forteller at arbeidet også har engasjert mange småbedrifter i kommunen.
– Nå har 75 prosent av bedriftene i kommunen kildesortering. Utleiehyttene sparer strøm ved smart energistyring. Alle restaurantene i Trysilfjellet har fått sertifiseringen «miljøfyrtårn» i løpet av vinteren.

 

logo

Les hele artikkelen her: http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10103861

Først i verden med gjenvinnbare PlantBottleflasker

I september startet Coca-Cola produksjon av halvliters gjenvinningsflasker på sin nye tappelinje på Lørenskog. – Vi er det første landet i verden der vi erstatter alle våre ordinære plastflasker med gjenvinnbare PlantBottle-flasker, sier konserndirektør Stein Rømmerud i Coca-Cola Enterprises Norge AS. Ombruksflaskene som i flere år både har skapt hodebry og vært til hinder for effektiv produksjon og logistikk, er nå en saga blott.

 

Flaskepanten opprettholdes

De nye Cola-flaske komprimeres i panteautomatene og sendes direkte til Norsk Resirk for gjenvinning. Rømmerud har store forventninger til etablering av nytt gjenvinningsanlegg på Heia i Fetsund.

Vi slipper å sende tomflasker til Sverige, noe som vil redusere transportkostnadene dramatisk. På sikt vil det skape nye arbeidsplasser andre steder i verdikjeden.

 

Godt samarbeid

Coca-Cola Enterprises har et nært og godt samarbeid med Norsk Resirk. I verdenssammenheng har Norge et meget godt pantesystem. Da Norsk Resirk ble etablert skulle den være en parallell til det gamle ombrukssystemet for håndtering av bokser i aluminium og gjenvinningsflasker i plast. De har bygd opp en moderne infrastruktur for håndtering av slike flasker. Gjennom effektiv forbrukerkommunikasjon har de økt returgraden i Norge. Den er høyere enn noe annet land i verden. Nordmenn panter 95 av 100 plastflasker. Resultatet er at en stor plastandel kommer tilbake i kretsløpet og gjenvinnes som nye flasker.

 

Reduksjon i klimautslipp

Den nye plantebaserte flasken vil gi en total reduksjon i klimagassutslipp som tilsvarte 100.000 tonn for vårt system.

Les hele artikkelen her: http://www.logistikk-ledelse.no/2012/ma/ma0901.htm

Velkommen til vår nye hjemmeside

Vi ønsker deg velkommen til vår nye bloggbasertehjemmeside!       

Her kan du finne informasjon om tømmekalendere, åpningstider på gjenvinningstasjonene, informasjon om ordningen med mer.

Vi vil også legge ut aktuelle artikler og innlegg.   Her har våre kunder mulighet til å kommentere eller stille spørsmål direkte på forskjellige artikler uten å måtte gå inn på et bestemt skjema eller sende e-post.

 

SØIR er også på facebook:       www.facebook.com/soir.iks