Ikke kast mat – spis rester!

Det finnes flere gode grunner til at man ikke skal kaste mat. For det første så er det å IKKE kaste mat noe av det mest miljøvennlige du kan gjøre. All matproduksjon har et CO2-avtrykk. Det gjelder også for den maten du eventuelt kaster. For det andre bør man ha respekt for råvaren: Bonden har brukt tid og ressurser på produksjonen, og dyr har blitt avlivet for at vi skal ha noe å spise. For det tredje er det god økonomi i å utnytte råvarene til fulle. En familie kan fort ha en «gratis» middag eller to i uka hvis man tenker kreativt og bruker restene i stedet for å kaste.

Restemat er ikke dårlig mat
Anne-Birthe Aakrann Eek fra Elverum

Den eldre garde er flinkere til å utnytte råvarene enn de yngre blant oss. Dette har sammenheng med at seniorene har opplevd trangere tider, med høyt fokus på ressursutnyttelse. I norske husholdninger den gang besteforeldregenerasjonen var små var det totalt uaktuelt å kaste mat som fortsatt var brukbar.

Anne-Birthe Aakrann Eek fra Elverum er pensjonist, og godt over gjennomsnittlig interessert i mat. Hun er også opptatt av å bruke rester – og utnytte ressursene. Generelt oppfordrer hun til at man ikke skal forsyne seg med mer på tallerkenen enn man klarer å spise: Det som har vært på en tallerken tas ikke vare på som rester videre.

– Restemat er ikke dårlig mat, og med litt omtanke og kreativitet kan man trylle frem de deiligste retter, påpeker hun. Det ligger i ryggmargen, og jeg har fått denne innstillingen til mat med meg fra barnsben av.

Hun er oppvokst i en tradisjonell husholdning med gårdsbruk, og kan fortelle at det var fint lite som havnet i skyllebøtta som mat til grisene.

Nostalgisk «ukesrevy»

En rett hun husker spesielt godt er det som i familien ble kalt for «ukesrevy».

– Retten som het «ukesrevy» hjemme i min barndom besto av rester fra søndagens kjøttmiddag og saus, eventuelle andre kjøttrester fra uka, grønnsaker, løk og makaroni. Restene ble lagt i ildfast form med strøbrød på toppen, og stekt i ovn. Det var både smakfullt og variert, minnes Anne-Birthe.

– Vi ungene hadde ofte moro av å forsøke å identifisere ingrediensene, og forsøke å huske hvilken dag i uka vi hadde spist det som dukket opp i ukesrevyen. Retten ble som regel servert med rårevne gulrøtter og en dresssing som var laget av sitronsaft, litt sukker og en slant olje. Smakfullt, saftig og godt.

“Ukesrevyen” tilberedt i ildfast form med strøbrød på toppen. Sist gang Anne-Birthe lagde retten brukte hun kvernet elgkjøtt med løk og saus fra fryseren, litt gulrot og selleri, makaroni og litt revet ost sammen med strøbrødet. Syltet rødbete som tilbehør.
Gir alle rester en ekstra sjanse:

– Fiskerester kan bli en god fiskegrateng. Eller ekstra ingrediens i en suppe. En kjedelig posesuppe kan bli det reneste festmåltid, hvis man utvider med rester av kokte grønnsaker, kjøtt eller fisk. En gryterett hvor det nærmest er bare sausen igjen kan utvides på samme måte. Ta en titt i tørrlager, kjøleskap og fryser for å se hva du kan bruke som supplement. Det skal ofte ikke mye til for å finne kombinasjoner som passer – og vipps har du en god og fullverdig middag nesten gratis.

I disse koronatider hvor vi også skal forsøke å begrense turer til butikken og nærkontakt med andre mennesker kan det være en god idé å fokusere på å bruke rester. Kanskje kan du spare en handletur i uka? Du bidrar til å redusere matsvinn, noe som er bra for miljøet, og du sparer penger ved å ikke kaste en råvare du allerede har kjøpt.