SØIR har et mål om at 60 prosent av avfallet skal kunne materialgjenvinnes innen 2030.
I en gjennomsnittlig restavfallsbeholder er i dag under halvparten reelt restavfall.
Resten kunne vært kildesortert. Når vi kaster ting i restavfallet som kunne vært sortert ut, tar vi dyrebare ressurser ut av kretsløpet.
Når du kildesorterer, bidrar du til å holde ressursene i kretsløpet, slik at de kan brukes flere ganger – og blir til noe nytt.
God kildesortering er bra for miljøet, men også for lommeboka di. Materialgjenvinning koster mindre enn brenning av avfall!
Restavfall er dyrt
Restavfallet koster det å bli kvitt. Restavfallet blir sendt til forbrenning. Her har den nasjonale CO2-avgiften blitt en betydelig kostnad for oss – og dermed for deg.
I følge plukkanalysen fra 2020 består restavfallsbeholderen av 18 prosent matavfall, 12 prosent papir og papp, 20 prosent plastemballasje, 9 prosent glass- og metallemballasje,
og 5 prosent tekstiler. I tillegg ble det funnet 0,2 prosent farlig avfall og 0,52 prosent elektronikk i restavfallet.
Alle disse avfallstypene er resirkulerbare og skal sorteres ut for gjenvinning.
Matavfallet kunne blitt til miljøvennlig biogass og gjødsel ved Mjøsanlegget Biogass
Papp og papir kunne blitt sendt til gjenvinning for å bli til nye papirprodukter
Plast kunne blitt gjenvunnet til nye plastprodukter og spart masse olje
Emballasje for glass og metall kunne blitt til nytt glass og metall og gjenvunnet uendelig antall ganger
Tekstiler kunne blitt sendt til ombruk eller materialgjenvinning
Farlig avfall og elektronisk avfall kan skape brann og andre farlige situasjoner. Dette skal aldri kastes i restavfallet.