Vi er opptatt av at alt avfall fra husholdningene skal sorteres og kastes i riktig beholder. Derfor har vi nylig gjennomført en analyse for å se hvordan det står til med sorteringen rundt om i de tusen hjem.
Vår «avfallsanalyse» har fokusert på hva restavfallet består av og med fokus på det som er kastet i feil beholder hjemme hos kundene våre. Det foregår på den måten at avfallet fra et utvalg gateadresser samles inn og sorteres på nytt. På den måten får vi et godt bilde av hva som havner i restavfallet, og hvor stor andel av restavfallet som burde vært sortert annerledes.
– Den første analysen ble foretatt i 2016. Det er interessant å sammenlikne resultatene fra den gang med det vi har funnet nå, sier Kristin Korslund hos SØIR.
Gledelig endring for matavfall
Hvis vi sammenlikner tallene for vanlige husholdninger så er andelen feilsortert avfall redusert med 9%. I 2016 var det en betydelig større andel matavfall i restavfallet. Andelen matavfall lå i 2016 på drøyt 27%. I siste plukkanalyse var resultatet 17%.
– Hos SØIR støtter vi grunntanken om å bekjempe matsvinn, men hvis man kommer dit at mat må kastes – sørg i alle fall for at det havner i matavfallsbeholderen, understreker Korslund. Merk at husholdningspapir, servietter, kaffefilter og teposer også skal i matavfallet.
Les mer om kildesortering i vårt område på www.sortere.no
Den største forbedringen for husstander finner vi altså i andelen matavfall. På de andre avfallsgruppene vi har analysert er forskjellene marginale fra 2016 til 2020. Plastemballasje har gått litt opp, andelen glass- og metallemballasje har gått litt ned. Forskjellene utgjør maksimalt et par-tre prosentpoeng.
Studenter og fritidsbolig
– I 2020 har vi også analysert restavfallet fra studenter og fritidsboliger i Trysil.
Studenter viser seg å være de som kildesorterer minst. Vi har ingen entydig forklaring på dette, men det kan jo være at vi skal gå inn og finne årsaker til dette og om det er noe SØIR kan påvirke til å bli bedre.
– Vi er innforstått med at rent praktiske hensyn kan være årsaken til at studenter oftere velger å kaste alt i samme beholder. Det kan for så vidt også gjelde husstander hvor det bare bor en eller to personer, kommenterer Korslund. Hos studenter er andelen av både matavfall (26%) og plastemballasje (24%) høyere enn faktisk restavfall som ligger på 20%.
Hyttefolket ser ut til å være ganske flinke, og sorterer i stor grad på samme måte som de ville gjort hjemme. Faktisk restavfall fra hyttefolket ligger på 33% – et like godt nivå som vi så hos husholdninger for fire år siden.
Vil følge opp videre
SØIR kommer til å gjennomføre slike analyser på mer jevnlig basis i årene fremover.
– Resultatene vi får gjennom slike analyser kan fortelle oss hvilke tiltak vi bør gjennomføre for å stimulere til bedre kildesortering. De kan også fortelle oss noe om hvor vi bør gjøre en bedre innsats med informasjonsarbeidet.
Større andel avfall til gjenvinning er bra for miljøet og økonomien vår.