– Akkurat som hos husholdningene merker vi i SØIR at det er tøffe tider og høyere utgifter, konstaterer daglig leder Bjørn Erik Jønsberg. Driftskostnadene er selvfølgelig påvirket av strømprisen og krigen i Ukraina.
Oftere brann i norske mottaksanlegg
– For oss som driver mottaksanlegg for restavfall er det også andre forhold som påvirker driftskostnadene. De siste årene har det vært en markant økning branner i slike anlegg, sier Jønsberg. Dette fører til at forsikringsselskapene krever høyere premier. Det er varslet at fra januar 2023 vil forsikringskostnadene stige med 300%.
Årsaken til hyppigere brann er feilsortering, i all hovedsak batterier i restavfallet. Det er batterier i veldig mange produkter på markedet i dag. Et godt eksempel er leketøy og kosedyr, som ofte er utstyrt med både lyd- og lyseffekter.
Det er brannfare knyttet til alle typer batterier, og noen batterier har den egenskapen at de kan ta fyr hvis de utsettes for press eller slag. Det kan fort skje når vi prosesserer restavfallet.
– Hos SØIR har vi hatt branntilløp, men ingen storbrann. Enda. Det er ikke et spørsmål OM det kommer til å brenne. Spørsmålet er NÅR det kommer til å brenne, sier daglig leder med stort alvor i stemmen.
Bedre sortering gir lavere kostnader
Økte kostnader for oss som håndterer restavfall vil på ett eller annet tidspunkt medføre økte renovasjonsgebyrer. Det er ikke konkludert enda med hvordan en fremtidig gebyrfastsettelse vil se ut.
– Det er billigere for oss å prosessere sortert og gjenvinnbart avfall, derfor er planen i fremtidige modeller å belønne forbrukerne for bedre sortering. I fremtiden vil det ubønnhørlig bli dyrere å levere usortert avfall, enten strømprisen er høy eller lav, eller om det er krig i Europa.
Og det handler om mer enn økonomi. Vi må forhindre at plast og miljøgifter ikke ender opp i havet!
Bærekraft må med i regnestykket
I august passerte vi det skjæringspunktet hvor menneskeheten har forbrukt de ressurser som jordkloden klarer å regenerere på ett år.
– Det sier seg selv at vi ikke kan fortsette slik, poengterer Bjørn Erik Jønsberg. Derfor må vi ha to tanker i hodet samtidig. Den ene er selvfølgelig økonomi. Den andre er hensynet til bærekraft. Vi MÅ på sikt gjenvinne mer enn i dag.
Norge har forpliktet seg til å nå en gjenvinningsgrad for avfall på 65% innen 2035. Det er godt og vel 20% mer enn i dag. Hos SØIR har vi det siste året hatt høyt fokus på å tilrettelegge for sortering på fritidseiendommer. Innen året er omme vil de fleste hytteeiere ha tilgang til sorteringsordninger, slik at ikke alt havner i samme container.
– Det er også et poeng at farlige stoffer skal ut av sirkulasjon, samtidig som vi gjenvinner så mye som mulig av det som kan gjenvinnes.