Tore Farberg har jobbet hos oss siden tidlig 90-tall, men nå i mars trer han inn i pensjonistenes rekker. Det har vært en rivende utvikling innen renovasjon og gjenvinning i hans tid.
– Ja, det har vært litt av en reise, sier Tore som husker tilbake til tiden da bemanningen var stasjonert i ei lita «bu» ute ved hovedveien på mottaket i Elverum.
Store endringer
Det var mye rart som gikk på den gamle fyllinga. I starten ble det etter beste evne kun sortert ut batterier og noe farlig avfall. Resten gikk på dynga. Avfallet ble komprimert med store maskiner, og etter det var det egentlig ikke så mange som ofret det en tanke. En mottaksstasjon i ordets rette forstand ble bygget i 1996.
– På stasjonen var det containere som var åpne i den ene enden, som avfallet skulle sorteres inn i. Alt gikk med håndmakt, minnes Tore. Det var uvant for oss, og det tok også tid for publikum å venne seg til opplegget.
med store maskiner er historie.
Nederst: Det første anleggget fra midt på 90-tallet, med containere som var åpne i enden.
Rundt år 2000 ble den store rampa bygget, slik at folk kunne kjøre helt inntil med tilhenger eller varebil, og kaste avfallet i container fra oversiden. Da ble alt mye enklere. Sorteringen av avfallet har gjennom årene også blitt mer spesifisert og detaljert i forskjellige fraksjoner.
– Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig for menigmann å skjønne hvor alt har sin plass. Mye av vår jobb har med årene dermed blitt å veilede og forklare. I det store og hele syns jeg folk har blitt flinke, smiler formannen. Det er stor forskjell på hva vi må forklare i dag, mot hva vi måtte for noen år siden.
Gode kolleger og godt arbeidsmiljø
– Jeg har i alle år hatt helt utrolige kolleger! sier Tore. Seriøse og dyktige folk som har vært opptatt av å løse jobben sin på best mulig måte. Jeg opplever også at det alltid har vært god kommunikasjon og dialog med ledelsen. SØIR er en god arbeidsplass – og et bevis på dette mener jeg er at det har vært lite «gjennomtrekk» i bemanningen.
I dag kreves det betydelig kompetanse for å bemanne stasjonen, og det er eget fagbrev i renovasjonsfaget. En medvirkende faktor til at ansatte trives og at arbeidsmiljøet er godt er sannsynligvis at SØIR legger til rette for kursing og kompetanseheving for mannskapene.
– Vi er fagmessig langt fremme når det gjelder renovasjon, konstaterer den avtroppende formannen. Og jeg er takknemlig for å ha vært her i alle disse årene og kunnet følge med på utviklingen.
Nok å henge fingrene i
– Det kommer helt sikkert til å bli litt rart å bli pensjonist, smiler Tore. Jeg har jo vært her i så mange år. På den annen side så er jeg ikke redd for at tiden skal bli lang. Med hus, hage og drivhus er det nok å henge fingrene i.
Han bor landlig til, og det er gode muligheter for å komme seg ut på tur i skog og mark. En annen ting han gleder seg til er at det blir bedre tid til å pleie omgang med familie og barnebarn.
– Jeg tenker det blir godt å ikke måtte følge denne klokka hele tiden, ler han. Jeg ser litt frem til at alt ikke nødvendigvis haster så mye hele tiden!
Siste dag på jobb for den avtroppende formannen var 12. mars, og det vanket både kake og gode ord. Vi i SØIR er takknemlige for at vi har hatt Tore med oss på laget i alle disse årene, og ønsker ham en god pensjonisttilværelse.
