Ikke kast maten!

matkastHvert år kaster norske husholdninger 361.000 tonn mat.  Hver og en av oss kaster 46 kilo mat som kunne vært spist – hvert år.

En fersk beregning fra Framtiden i våre hender viser at matkastingen vår har alvorlige konsekvenser:

  • Å produsere maten vi kaster i løpet av et år fører til et årlig klimagassutslipp tilsvarende mer enn 660.000 tonn CO2. Det tilsvarer det årlige utslippet fra 240.000 biler.
  • Maten vi kaster inneholder nok kalorier til å mette 600.000 mennesker.
  • Å produsere maten vi kaster krever like mye plass som 13 prosent av Norges samlede jordbruksareal.

 

Generelle tips

  • “Best før” betyr ikke “Uspiselig etter”. Mat som er merket med “Best før” kan holde i både dager og uker etter utløpsdatoen. Lukt og smak deg fram!
  • Oppbevaring av maten som regel har mer å si for holdbarheten enn datomerkingen. Passer du på at ferskvarer står kaldt, holder de lenge.
  • Frukt og grønnsaker blir skadet når du klemmer på dem. Da må butikken kaste.
  • Hvis du tar et produkt ut av kjøle- eller  frysedisken og legger det et annet sted, må butikken kaste det.
  • Hvis alle alltid tar de beste varene, med lengst holdbarhet, må butikken kaste det som blir igjen.
  • Varer blir fortere ødelagt av at vi alltid tar den underste eller borterste. Det blir rifter i emballasjen, ting ramler ned osv.

Les hele artikkelen her: http://www.framtiden.no/201509236836/aktuelt/mat/maten-vi-kaster-kan-mette-600.000.html

 

Farlig avfall på avveier

img0033k0053[1]Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 1999 samlet tall over mengden farlig avfall og håndtering av denne.

Statistikken viser at nesten 95 prosent av alt farlig avfall blir samlet inn og håndtert. Men 5 prosent – 70.000 tonn i 2013 – er det ikke gjort rede for. Det er et høyt tall. Det skal ikke store mengder til – avhengig av type farlig avfall og konsentrasjon – før det kan skje store skader. For å øke fortjenesten kan det være fristende ikke å gjennomføre avfallshåndtering forskriftsmessig, ved for eksempel å dumpe avfallet på ulovlige steder, drive ulovlig eksport, slippe det rett ut i bekker, i kloakken eller direkte i sjøen.

Den totale mengden farlig avfall har de siste ti årene økt med i gjennomsnitt 4,2 prosent årlig (fra 898.000 tonn i 2003 til 1,3 millioner tonn i 2013).

Kontroll med stadig mer

I 2013 utgjorde det farlige avfallet 12 prosent av avfallsmengden i Norge. Mengden faglig avfall «på avveie» – det som i statistikken blir kalt «farlig avfall til ukjent håndtering» – er blitt mindre de siste ti årene. SSB anslår at den årlige mengden slikt avfall har holdt seg på 70.000-80.000 tonn årlig siden 2008.

Går til forbrenning

– Vi antar at det aller meste av farlig avfall som ikke er registrert (deklarert) vil gå inn i det ordinære avfallsbehandlingssystemet, sammen med andre avfallstyper. Det meste vil da antakelig gå til forbrenning, siden de to største kategoriene til ukjent håndtering er «oljeholdig avfall» og «annet organisk avfall», sier Pål Spillum, leder av seksjon for avfall og gjenvinning i Miljødirektoratet.

 

Les hele artikkelen her: http://www.aftenposten.no/okonomi/Jakter-ulovlige-dynger-med-Google-og-luftfoto-8047253.html

 

 

 

Åpningstider i sommer

untitledVåre gjenvinningsstasjoner i Elverum, Trysil og Åmot har vanlige åpningstider i hele sommer:

Hornmoen gjenvinningsstasjon telefon 62 43 12 40: 

Mandag kl. 08.00 – 19.00

Tirsdag  kl. 08.00 – 15.00

Onsdag  kl. 08.00 – 15.00

Torsdag kl. 08.00 – 19.00

Fredag   kl. 08.00 – 15.00

 

Trysil gjenvinningsstasjon telefon 62 45 34 00:

Mandag og onsdag kl. 12.00 – 19.00

Fredag kl. 10.00 – 15.00

Haugedalen gjenvinningsstasjonen telefon 62 44 44 70:

Tirsdag og torsdag kl.  13.00 – 19.00

Vi ønsker alle våre abonnenter en riktig god sommer!

 

Når skal stekepannen byttes ut?

stekepanne_nettMed riktig vedlikehold bør en non-stick panne, ofte omtalt som teflonpanne, av god kvalitet holde i minst seks-syv år. Men holdbarheten forkortes hvis man bruker stålredskaper og for høy temperatur når man steker.

Skal du kvitte deg med en gammel stekepanne, bør du ikke hive den i søpla. En non-stick panne er resirkulerbar og skal leveres på gjenvinningsstasjonen.

Det anbefales å kaste en panne som begynner å ”flasse”.

Ikke stek for hardt

Teflon tåler opp mot 260 grader. Ved høyere temperaturer blir non-stick-effekten borte og maten vil feste seg i pannen.

– Derfor er det viktig at man ikke steker for hardt. Dessuten skal man kun bruke redskaper av tre eller plast for å slippe å få riper i belegget.

Det har tidligere vært diskutert om non-stick produkter kan være helseskadelige. EU har strammet inn hvilke stoffer som kan benyttes i non-stick belegget, og non-stick produkter er i dag giftfrie.

Det er ikke farlig å få i seg non-stick belegg, men det er lite appetittlig å få små, sorte biter i maten.

Husk vedlikeholdet

Generelt for non-stick panner er at de bør vaskes for hånd med varmt vann og alltid med fettoppløsende oppvaskmiddel.

– Pannene vil ta skade av flere omganger i oppvaskmaskinen med sterke såpemidler. Skulle noe feste seg fast under pannen, kan det fjernes med en lett slipende grytesvamp.

 

Les hele artikkelen her:  http://www.badogbolig.no/nar-skal-stekepannen-byttes-ut-86433/nyhet.html

 

Lørdagsåpne gjenvinningsstasjoner!

vårNå er våren i anmarsj og det er tid for lørdagsåpne gjenvinningsstasjoner

fra kl 9-13.

Hornmoen Gjenvinningsstasjon har åpent følgende lørdager: 18.04., 25.04., 09.05., 16.05., 30.05. og 13.06.

 

Haugedalen og Trysil Gjenvinningsstasjon har åpent følgende lørdager: 18.04., 09.05., 16.05., 30.05. og 13.06.

 

Gjenbrukstorget har åpent både på Hornmoen gjenvinningsstasjon og på gjenvinningsstasjonen i Trysil. Her kan du kan du levere inn møbler og gjenstander du ikke trenger. Du kan også skaffe deg pent brukte møbler og annet utstyr helt gratis.