Er sortering av plast bortkastet?

For en tid tilbake sendte NRK et program i serien Folkeopplysningen, der temaet var kildesortering i norske husholdninger. Programleder Andreas Wahl ledet seerne i gjennom problemstillinger og utfordringer knyttet til dette, og konkluderte langt på vei med at plastsortering er bortkastet.

Daglig leder hos SØIR Bjørn Erik Jønsberg forklarer litt om hva som skal i restavfall, og hva som kan gjenvinnes. En hageslange kastes som restavfall. Plastflaske for vaskemiddel kan gjenvinnes.

Daglig leder hos SØIR, Bjørn Erik Jønsberg, ble ikke overrasket over informasjonen som kom frem i programmet, men ønsker ikke å slå fast like bastant at plastsortering er meningsløst:

– Programmet Folkeopplysningen var i all hovedsak både ryddig og riktig med tanke på faktagrunnlaget, men jeg syns at konklusjonen kanskje var litt vel “spisset”, sier Jønsberg.

Han påpeker at plastsortering er komplisert, og et stort ansvar for at dette skal fungere ligger både hos myndighetene og i produsentleddet.

– Kriteriene for sortering og plastinnsamling er ikke oppdatert siden ordningen kom i gang, og det begynner å bli mange år siden nå. Det kan virke som om myndighetene har “lent seg litt tilbake”, og tenkt at dette får produsentene ordne.

Plastemballasje skal sorteres

Det er kun plastemballasje som skal sorteres. Hardplast og annen plast som for eksempel blomsterpotter, leker og hageslanger går ikke inn under ordningen. De nevnte produkter skal i restavfallet.

– Men det er likevel ikke så enkelt, fremholder Jønsberg. En del emballasjeplast, for eksempel potetgullposer, inneholder et sjikt med metallfolie, noe som gjør gjenvinning umulig. Andre emballasjeprodukter kan ha et papiromslag, som gjør at sorteringsmaskinene ikke gjenkjenner det som plast. Sjekk hva som faktisk står på emballasjen om hvordan det skal sorteres – gjerne allerede når du kjøper i butikken, oppfordrer sjefen i SØIR.

Merket for Grønt Punkt er ingen garanti for at plastemballasjen kan gjenvinnes. Se etter skriftlig info på emballasjen, det skal stå tydelig hvis den skal kastes i restavfall.

Myndighetene bør sette strengere krav til produsentleddet. Emballasje må lages på en slik måte at den både kan gjenvinnes, og at prosessleddet som tar i mot gjenkjenner produktet som gjenvinnbar plast. Bjørn Erik Jønsberg mener at ALL plast ideelt sett skal omfattes av returordningen, og at produsentene må ha et ansvar for at det KAN gjenvinnes.

Over 40% gjenvinnes

Kravet fra myndighetene er at 30% av den sorterte plasten skal gjenvinnes. På landsbasis er tallet på over 40%.

– 1 kg plast gjenvunnet tilsvarer ca 2 kg olje. 1 tonn gjenvunnet sparer utslipp tilsvarende 1 tonn CO2. Gjenvinning gir mening, selv om potensialet for plast er mye større enn hva vi klarer å få ut i dag.  Målet for 2035 er at 65% skal gjenvinnes, og her må både myndigheter og produsenter legge seg i selen for at vi skal få til det.

SØIR sitt mål er å jobbe for økt kunnskap i befolkningen, samt å drive “lobbyvirksomhet” slik at det blir smartere løsninger i fremtiden enn de vi har i dag. Forbrukeren betaler en liten sum for at emballasjeplast skal gjenvinnes. Hvis vi får til løsninger som gjør at det er økonomi i at mer plast kan gjenvinnes vil det bli mindre restavfall.

– Dette vil igjen bidra til å holde renovasjonsgebyret lavt, påpeker Jønsberg. Mitt budskap til forbruker er derfor: Ett sted må vi jo starte…. Fortsett å gjøre den gode jobben med å sortere, så skal myndigheter, produsenter og renovasjonsselskaper finne bedre løsninger for å nå 2035-målet.