I snitt kaster hver innbygger 3,6 kilo grus i matavfallet hvert år. Det koster for både renovasjonsselskapene og innbyggerne.
Mjøsanlegget i Lillehammer tar imot matavfall fra innbyggere i 18 kommuner. I tillegg tar de imot matavfall fra næringslivet. På anlegget gjøres avfallet om til biogass, kompost og våtgjødsel.
Men det er slett ikke bare matavfall som havner hos Mjøsanlegget. Hvert år må det tas ut ca. 900 tonn grus fra anlegget. Det er grus som har blitt kastet som matavfall. Rundt 90 prosent av dette kommer fra husholdningsavfallet. I snitt er det ca. 3,6 kilo pr. innbygger i de 18 kommunene.
-Grus er lite egnet til så vel biogass som kompost og gjødsel, og utgjør mye ekstraarbeid og store kostnader. Folk er blitt flinke til å sortere, men vi kan alle bli enda litt bedre. Om alle legger ned litt ekstra innsats, vil det ha innvirkning på kostnadene på sikt, sier Tom Werven som er daglig leder på Mjøsanlegget.
Sju ganger i året må Mjøsanlegget tømme sine buffertanker på grunn av dette. Grus i matavfallet gjør også at pumpedeler slites raskere.
-Det tar omtrent ett døgn kontinuerlig arbeid å tømme tanken. I tillegg kommer arbeidet med å bytte deler etter hvert som disse slites ut, sier Werven.
Årlig sliter grusen ut deler for 300.000 kroner. Kostnaden for å tømme tanken er på 90.000 kroner hver gang. Til sammen utgjør dette nærmere én million kroner.
Med ekstrakostnaden og arbeidet som kreves for å ta ut grusen, vil bedre sortering spare eierselskapene og innbyggerne for penger.
Det er både strøgrus, kattesand, jord og lekakuler som kastes i matavfallet. Dette må ikke kastes i matavfallet. Kattesand skal i restavfallet, lekakuler som ikke-brennbart avfall og jord som hageavfall.
Mjøsanlegget ble satt i drift i år 2000 og eies i dag av GLØR (31 prosent), Sirkula (30 prosent), Horisont Miljøpark (25 prosent), Søir (10 prosent) og MGR (4 prosent). Anlegget var i sin tid verdens første anlegg for behandling av våtorganisk avfall. 6. april 2017 ble et helt nytt anlegg offisielt åpnet.