Slik kaster du mindre mat

Det er beregnet at hver innbygger i Norge kaster i gjennomsnitt 85 kilo spiselig mat i året. Det er dyrt både for deg og miljøet. Her finner du våre beste tips til å redusere matsvinnet.

Lagre maten riktig:

For at maten skal ha lengst mulig holdbarhet er det viktig å lagre den riktig.

Lett bedervelig mat som kjøtt og fisk bør alltid lagres i den kaldeste delen av kjøleskapet. Dette er vanligvis de nederste hyllene, med mindre det er en egen skuff for slike varer.

Temperaturen i kjøleskapet er høyest øverst i mange skap. Derfor kan man plassere mat som ikke må ha det maksimalt kaldt her. Et eksempel er pålegg. Ha gjerne pålegget på faste plasser i en egen plastbeholder eller på et brett. Det gir deg god oversikt og gjør det lettere å ta det raskt ut og inn.

Som en grunnregel kan vi si at grønnsaker bør oppbevares i kjøleskap og eksotisk frukt på benken. Det er også nyttig å tenke på hvilket klima frukten og grønnsakene kommer fra. Nordisk frukt og grønt liker seg kjølig, som i kjøleskapet, mens tropiske frukter som bananer, avocado og papaya trives godt på kjøkkenbenken.

Lag restemat:

Restemat kan bli til en ekstra middag eller lettvint lunsj dagen etter. Det sparer deg for både tid og penger.

Planlegg innkjøp:

Noe av det smarteste du kan gjøre for å hindre matsvinn er å planlegge innkjøpene godt.

Planlegg ukas middager: Hvis du vet hva du skal spise vet du hva du skal handle. Sett opp en menyplan hver eller annenhver uke.

Skaff deg oversikt over innholdet i kjøleskapet og fryseren en gang i uka.

Spis litt før du handler, og hold deg til lista. Å være sulten øker trangen til å hamstre og gjør at vi gjerne kjøper mer av alt. Å handle på tom mage fører også til flere usunne valg. Å ta et lite mellommåltid rett før handleturen kan derfor være en god idé.

Tørrvarer, hermetikk og ferskvarer som kan fryses er smarte å ha litt ekstra av hjemme. Da har du alltid en god basis for middager i huset.

Kjøp frukt og grønt i løsvekt. Da har du bedre kontroll over mengden.

Sett mat med kort holdbarhet fremst i kjøleskapet.

Bli kvitt skrekken for datomerkingen:

«Best før» er kun en indikasjon på når produsenten mener maten er på sitt aller beste. Maten kan smake kjempegodt og ha god kvalitet lenge etter denne datoen, hvis den er lagret og emballert riktig.

«Siste forbruksdag» betyr siste forbruksdag.  Datomerkingen settes på matvarer som er mer utsatt for farlig bakterievekst enn andre, og som kan gjøre deg syk etter datostemplingen. Det er ikke alltid lett å se eller lukte om denne maten er bedervet, så vær føre var.

 

Bedervet mat i emballasje?

Ta av emballasjen før du sorterer maten i matavfallet. Dersom maten er så bedervet at du ikke ønsker å ta av emballasjen, skal alt sorteres i restavfallet.