SØIR

Har du kjøpt deg ny laptop, og skal kaste den gamle? Sørg for at all lagret  informasjon er utilgjengelig før den går i søpla.

– Det er ikke nok å slette dataene. Det sikreste er å bruke hammer når du  kasserer datamaskinen.

Har du lagret sensitiv informasjon på PC-en, er det viktig at informasjonen  ikke kommer videre.

– Mange kaster datamaskinen etter å ha slettet all informasjon på harddisken.  Det flere ikke tenker på, er at det er en enkel sak å hente dataene tilbake.  I hendene på en kriminell kan dette føre til ID-tyveri, og kanskje tapping  av bankkontoen din.

Bruk hammeren

Det anbefales å fjerne harddisken fra den gamle maskinen før den  kastes.

– Det er en enkel sak å skru ut harddisken, enten den sitter i en bærbar eller  en stasjonær maskin. Det er på harddisken at informasjonen lagres. Derfor er  det viktig at den ikke kommer i hendene på kriminelle.

Harddisken inneholder ofte informasjon om bankkonti og PIN-koder. Passord  sendes også ofte via mail.

For å sikre at informasjon ikke kan hentes fram igjen, er det sikreste å  ødelegge harddisken fysisk.

– En hammer er et effektiv verktøy i så måte. Gi harddisken et par reale slag  med hammeren, så er du sikker. Da kan den trygt kastes sammen med PC-en  blant EE-avfallet.

Ingen land i verden er så flinke til å samle inn og gjenvinne kasserte  EE-produkter som Norge. Forskjellene fra fylke til fylke er likevel store.  Buskerud leder vei som det beste fylket i Norge til å samle inn de  miljøskadelige produktene.

Ifølge den ferske årsrapporten til returselskapet RENAS, ble det i fjor samlet  inn nærmere 60.300 tonn elektrisk og elektronisk avfall, noe som tilsvarer  vekten av sju Eiffeltårn.

Produkter som trenger strøm for å virke inneholder miljøgifter og skal ikke  kastes sammen med annet avfall.

Les hele artikkelen her: http://www.op.no/nyheter/article7220804.ece

Født med ski på bena, og best både i marka og til fjells. Nordmenn elsker ski og det går sport i å smøre helt perfekt for dagens føre. Likevel kan den største tabben være gjort før du forlater smøreboden.

Mange smøreprodukter inneholder stoffer som kan være både helse- og miljøskadelige. Ofte kastes disse rett i restavfallet, og folk blir miljøsyndere uten å selv være klar over det. Produktene skal nemlig sorteres som farlig avfall etter bruk.

Smurte med ørevoks

Før i tida kokte folk sammen de rareste blandinger for å få god glid og godt feste. Blant annet ble både sild, likfett, ørevoks, saueblod og smeltede grammofonplater brukt for å få godt feste på skiene. Dette ifølge en artikkel “Femmila”-forfatter Thor Gotaas har skrevet for NRK.

Disse tider er forbi, og nå har vi isteden et mangfold av høyteknologiske skismøringsprodukter å boltre oss i. I tillegg kommer det stadig nye produkter på markedet. Uheldigvis har alt sin pris: Flere av dagens smøreprodukter inneholder stoffer som kan være skadelige både for mennesker, dyr og natur.

Hoper seg opp i mennesker og dyr

De “tradisjonelle” skismøringene som rød, blå og grønn stift inneholder normalt ikke miljøfarlige stoffer. Enkelte smøreprodukter derimot, som glider, skirens og voks, kan blant annet inneholde løsemidler, og perfluorerte og polyfluorerte stoffer.

Felles for disse stoffene er at de kan være både helse- og miljøskadelige. Miljøfarlige stoffer brytes nemlig svært sakte ned i naturen, og kan dermed hope seg opp og lagres i mennesker og dyr. Derfor må rester og tomemballasje leveres som farlig avfall.

Tips til sikker smøring

Det aller beste er å unngå skismøringsprodukter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Likevel finnes det flere forhåndsregler du kan ta. Robert Stark, selger og smører ved Intersport i Oslo, har tidligere vært smører for verdenscupen i langrenn i Sverige. Han har gode tips å komme med:
– Du bør bruke hansker når du smører, for miljøgiften som finnes i enkelte typer skismøring kan trenge inn i huden. Jeg fikk fluorforgiftning en gang, og lå da syk med feber i to-tre dager, forteller Stark. Videre forteller han at det også finnes masker man kan bruke for å unngå å puste inn farlige stoffer. Han presiserer at dette spesielt gjelder skismøringsprodukter med høyt fluorinnhold, som for eksempel pulversmøring.

Slik kaster du riktig

Det er viktig å kaste skismøringen riktig når du ikke skal bruke den lenger. Skismøring som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer skal sorteres som farlig avfall.

– Smøreprodukter som inneholder miljøgifter er som regel merket med faresymboler. Disse skal sorteres som farlig avfall. Er du i tvil om skismøreproduktet ditt inneholder miljøfarlige stoffer – lever det som farlig avfall for sikkerhets skyld.

En undersøkelse utført på vegne av Avfall Norge viser at 34 prosent av oss ikke vet at mobiltelefoner er farlig avfall som skal leveres som spesialavfall. Dermed er det stor risiko for at farlige stoffer havner i naturen når mobilen havner i restavfallet.

Mobiltelefoner kan blant annet inneholde tungmetaller som kvikksølv, kadmium og bly. I tillegg inneholder kretskortene gull, opptil 250 gram per tonn.

Det er flere grunner til å levere telefonen til resirkulering. 98,5 prosent av komponentene i en mobiltelefon kan gjenvinnes og få nytt liv i andre produkter. Mobilen består av 40 prosent metall, 40 prosent plast, og 20 prosent keramikk.

Tror mye havner i skuffen

Alle forhandlere av elektronikk plikter å ta mot mobiltelefoner i retur. Mange idrettslag og kommuner samler også jevnlig inn gamle mobiltelefoner.

Bransjen selv tror mye blir liggende igjen i skuffer og skap, mens resten går i arv til småsøsken, besteforeldre, tanter og onkler. I tillegg er det et omfattende bruktmarked for mobiltelefoner.

Formålet med undersøkelsen og utspillet i etterkant, er at avfallsbransjen ønsker å sikre seg at mobiltelefoner som ligger i skuffer og skap rundt i norske hjem resirkuleres i stedet for å havne på dynga. På den måten kan telefonene bli en ressurs i stedet for et miljøproblem.

Les hele artikkelen her: http://www.mobilen.no/artikler/bare-en-av-ti-mobiltelefoner-resirkuleres/156035